Hvem eier tjenestene i et bygg?

Etterhvert som digitaliseringen av eiendomsbransjen skrider frem tetter jungelen av tjenester seg til. For en byggeier blir ofte løsningen en rekke med implementeringer av enkeltstående løsninger. Alt fra CRM-system, adgangssystem, møteromsbooking, Wi-Fi, kantinetjeneste, energiovervåking og parkering har alle sin egen digitale løsning som må kjøpes inn, implementeres, vedlikeholdes og eventuelt etterhvert erstattes med en annen løsning. Og ikke minst, skal kostnadene med alle alle disse løsningene dekkes inn på en eller annen måte. Ofte blir de bare en del av en samlet utgiftspost.

Nå er det ikke alltid at dette er et veldig stort problem. Det finnes mange byggeiere som har en rekke bygg med en rekke løsninger som fungerer helt fint for eieren og de som drifter bygget. Men kan det være at man går glipp av en stor mulighet?

Når en byggeier leier inn for eksempel en kantineleverandør til å betjene sine kunder, så er dette en stor tillitserklæring. Leietakerne er byggeiers primære inntektskilde o g ingenting er viktigere enn å holde kundene tilfreds og fornøyde gjennom leieforholdet og med det sørge for at de blir i bygget så lenge som mulig. Kanskje til og med forlenge leieavtalen eller endatil vokse seg inn i et større bygg? Da er det interessant å tenke på at de fleste byggeiere setter nesten all kundebehandling ut til fremmede mennesker og organisasjoner. Mat-servering, renhold, IT-support, vaktmestertjenester og resepsjoner bemannes ofte av andre organisasjoner enn byggeier. Disse organisasjonene har egne rutiner, sin egen profil og kommunikasjon – og ikke minst sine egne IT-løsninger, portaler og apper. Leietaker bruker adgangskortet til sikkerhetsselskapet, Wi-Fi tilgangen til IT-selskapet og bestiller møtemat med kantineleverandøren sin app.

Tenk om istedet så fanger byggeier om kundene sine. Passer på at de har akkurat de tjenestene de trenger, mens de drifter bygget sømløst med tjenester som er integrert sammen – både de for brukerne og de for bygget. På denne måten er det alltid byggeier eller “bygget” som står i front av tjenestene, det er for eksempel (det fiktive selskapet) “BRA Eiendom” som gir brukerne mat, adgang, møterom, Wi-Fi og parkering, og ikke en rekke med eksterne selskaper. Dette skaper en merverdi i forholdet til kundene. Om kundene er fornøyde med service og tjenester så øker byggeiers markedsverdi, samtidig som det er større sannsynlighet for at leietaker blir værende i bygget og ikke flytter til et annet.

Det betyr og at i neste omgang har byggeier enklere kontroll på inntekter og utgifter. Det betyr at pengestrømmene kan styres, og byggeier kan få inntekter på alt fra Wi-Fi og parkering til møtemat – og brukerne får en enhetlig og profesjonell tjenesteplattform.

Byggeier samler samtidig verdifull data på tvers av tjenestene. Hvilket møterom er mest populært, hvor mange mennesker pleier det være i bygget en enkelt dag og hvor mange vafler serverte vi på fredag? Byggeier kan bruke denne innsikten til å forbedre eksisterende tjenester og utvikle nye ettersom behovet viser seg.

Å samle alle byggtjenester på en felles plattform gir brukerne en enhetlig løsning for alle fasiliteter, tjenester og ressurser. En byggeier som ønsker å tilby sine ressurser på tvers av etasjer, bygg og byer fakturere kunder og selskaper etter forbruk, kan gjøre dette uten å bruke store ressurser på håndteringen av hverken byggene eller kundene. Det er allerede slik at det er byggeier som tilbyr de fleste tjenestene i et bygg, men byggeiere bør fremover ta grep om disse tjeneste og eie dem selv på vegne av brukerne sine, både for å øke den samlede kvaliteten på dem, men ikke minst for å sikre den verdien som disse tjenestene representerer.